Sangen 'Wasted Summers' av JUJU dykker ned i den følelsesmessige uroen i et forhold som har gått sin gang, og etterlater seg en følelse av anger og bortkastet tid. Tekstene uttrykker artistens frustrasjon over en sommer tilbrakt i tristhet, og svir over noen som kanskje ikke har vært like investert i forholdet. Den gjentatte replikken «Jeg bruker sommeren min gang på gang på å gråte igjen» antyder en syklus av håp og skuffelse, der artisten ikke klarer å bryte seg løs fra partnerens følelsesmessige tak.
Metaforen om at den andre personen er en 'igle' og at kunstneren identifiserer seg som 'mannen' indikerer en kraftdynamikk der kunstneren føler seg tappet av partnerens emosjonelle behov. Uttrykket «You're the leech I'm the man» kan tyde på at artisten føler seg utnyttet, med partneren som klamrer seg fast uten å gi tilbake. De motstridende meldingene om 'Hold hender, si at jeg ikke kan / Du sier meg ja, jeg kan' kan representere de blandede signalene og forvirringen som ofte er tilstede i et forverret forhold.
Refrenget, med sin repetisjon av «needing the time again, our time again» etterfulgt av «Jeg håper det er ingenting», fanger artistens interne konflikt mellom å ville redde forholdet og erkjennelsen av at det kan være nytteløst. Den lakoniske konklusjonen 'Vi har ikke noe å si / Så, vi har ingenting igjen' understreker tomheten som gjenstår når kommunikasjon og forbindelse har brutt sammen, og etterlater bare minnene fra en sommer som er bortkastet på en kjærlighet som ikke kunne vare.