Hoziers sang 'Talk' er en rik billedvev av lyriske referanser sammenvevd med temaer som begjær, myter og den menneskelige tilstanden. Sangen trekker mye på den greske myten om Orpheus og Eurydice, og bruker den som en metafor for å utforske intensiteten til sangerens følelser og lengdene han ville gå for kjærlighet. Tekstene antyder en dyp lengsel etter å være alt for gjenstanden for hans hengivenhet, og legemliggjør både den dype sorgen og den ultimate tilgivelsen som finnes i den mytologiske historien.
Sangens narrative stemme uttrykker et ønske om å være 'stemmen som oppfordret Orpheus', og fremhever en vilje til å være en veiledende kraft, selv i møte med tragedie. Omtalen av 'valgløst håp i sorg' og 'den fryktelige nøden hos den hengivne' gjenspeiler de overveldende følelsene som kan drive menneskelige handlinger. Hoziers bruk av disse mytologiske referansene tjener til å heve sangens skildring av kjærlighet til en episk skala, noe som antyder at følelsene involvert er like kraftige og tidløse som historiene til gudene selv.
Imidlertid er det også en følelse av tilbakeholdenhet i tekstene, da sangeren innrømmer å sensurere ordene hans i frykt for å avsløre dybden i fantasien og begjæret hans. Denne spenningen mellom uttrykk og tilbakeholdenhet tilfører sangen et lag av kompleksitet, da den taler til den universelle menneskelige opplevelsen av lengsel og frykten for sårbarhet som ofte følger med den. 'Talk' er en poetisk utforskning av det menneskelige hjertet, satt på bakgrunn av eldgamle myter, og den gir gjenklang med lytterens egne opplevelser av kjærlighet og begjær.