Frank Oceans 'Super Rich Kids' er en gripende kritikk av tomheten og overfladiskheten som kan følge med et liv med ekstrem rikdom og privilegier. Sangen, omtalt på hans kritikerroste album 'Channel Orange', fordyper seg i livene til velstående ungdommer som har alt penger kan kjøpe, men som likevel mangler ekte følelsesmessige forbindelser og formål.
Tekstene maler et levende bilde av overskudd og ennui, med referanser til dyr vin, rekreasjonsbruk av rusmidler og den konstante tilstedeværelsen av hushjelper som fremhever en livsstil løsrevet fra virkeligheten. Den gjentatte linjen 'Foreldre er ikke nok' antyder mangel på veiledning og emosjonell støtte, noe som fører til et liv med 'gledeturer i pappas Jaguar' og 'hvite løgner og hvite streker', som indikerer svik og kokainbruk. Refrenget, 'Superrike barn med ingenting annet enn løse tråder / Superrike barn med ingenting annet enn falske venner,' understreker ideen om at til tross for deres rikdom, er disse barna til slutt uoppfylte, omgitt av mennesker som er mer interessert i formuen deres enn deres brønn. -vesen.
Gjesteverset til Earl Sweatshirt legger til et mørkere lag, og beskriver hensynsløs oppførsel og en ignorering av konsekvenser, født av en følelse av uovervinnelighet og omsorgssvikt. Bildene av 'Polo-svette og Hermes-tepper' sammenstilt med 'piller høye nok til å berøre kanten' og 'feste i stuen min' fordi 'far er borte' illustrerer ytterligere tomrommet etter fraværende foreldre, fylt med materialisme og hedonisme. Sangen ender på en dyster tone, med hovedpersonen som vurderer et fall fra et hustak, og symboliserer den potensielle undergangen som en så hul tilværelse kan føre til, til tross for fasaden til 'gode tider.'