Hoziers 'Would That I' er en rik billedvev av metaforer og følelser, og vever sammen temaer om kjærlighet, tap og den transformative kraften til begge. Sangens tekster er gjennomsyret av naturlige bilder, med referanser til trær, ild og aske, som fungerer som metaforer for kjærlighetens sykluser og virkningen av dens avgang. Åpningslinjene setter tonen med en romantisk visjon av en kvinnes hår sammenlignet med et piletre, noe som antyder en naturlig, frittflytende og fortryllende tilstedeværelse. Sangen fordyper seg deretter i smerten ved kjærlighetens fravær, og sammenligner den med et tre som vet at det må hugges ned for å gi varme. Denne bittersøte erkjennelsen av kjærlighetens nødvendighet og dens kostnad er et tilbakevendende tema gjennom hele sangen.
Refrenget kontrasterer fortiden med nåtiden, noe som indikerer at de intense følelsene av kjærlighet («tenne») og komforten det gir («hold meg fast») ikke er en del av det nåværende øyeblikket. Dette refrenget av 'ikke i kveld' antyder en lengsel etter en tidligere intensitet som ikke lenger er tilgjengelig. Den gjentatte forsikringen om at 'du er god mot meg' ser ut til å være en takknemlig anerkjennelse av kjærlighetens varige godhet, til tross for endringene over tid. Sangens narrative bue tar lytteren gjennom kjærlighetsreisen som brenner sterkt, deretter blekner, og etterlater en varig innvirkning på hjertet.
Musikalsk er Hozier kjent for sin sjelfulle stemme og sin evne til å blande elementer av blues, folk og indierock til en unik lyd som utfyller hans poetiske tekster. 'Would That I' er intet unntak, med sin hjemsøkende melodi og Hoziers emosjonelle levering som forsterker sangens temaer. Sangen fanger den universelle opplevelsen av å reflektere over tidligere kjærligheter, smerten ved å gi slipp og varmen fra kjære minner. Det er et vitnesbyrd om kjærlighetens varige kraft og merkene den setter på oss, lenge etter at flammene har stilnet.