Sangen 'seasons' by wave to earth er en gripende refleksjon over ulykkelig kjærlighet og tidens gang. Tekstene formidler en dyp følelse av lengsel og smerten ved å ikke kunne være sammen med den de elsker. Kunstneren bruker metaforen om årstider for å illustrere livets og kjærlighetens sykliske natur, og antyder at akkurat som årstidene endrer seg, endres også omstendighetene i forholdet vårt.
Åpningslinjene, 'Jeg kan ikke være din kjærlighet / Se, det er for trivielt for deg nå,' setter tonen for en fortelling om kjærlighet som oppleves som utilstrekkelig. Foredragsholderen føler at deres kjærlighet ikke er nok for gjenstanden for deres hengivenhet, eller kanskje at det ikke er rett tid for deres kjærlighet å blomstre. Dette understrekes ytterligere av bildet av livet som faller fra hverandre og kontemplasjonen av forsvinningen, som taler til fortvilelsen og isolasjonen som kan følge med ulykkelig kjærlighet. Det gjentatte ønsket om å 'be for deg hele tiden' og å 'gi deg hele mitt liv, mine årstider' understreker en uselvisk hengivenhet, villig til å tilby alt til tross for den personlige kostnaden.
Den siste delen av sangen introduserer temaet endring og aksept. Bladene som visner og vokser tilbake symboliserer syklusene av vekst og forfall, parallelt med opp- og nedturer i livet og kjærligheten. Linjen 'You have gone far away' antyder en resignasjon til avstanden mellom taleren og deres kjærlighet, mens 'I'll be pushing up daisies' er en sterk påminnelse om dødelighet og livets begrensede natur. Til tross for den melankolske tonen, er det en følelse av fred i aksepten av endring, og forpliktelsen til å elske langveisfra. 'Ved din side, jeg vil være dine årstider' innebærer en åndelig eller følelsesmessig tilstedeværelse som varer gjennom tidene, omtrent som den stadig skiftende, men konstante syklusen av årstidene.