Laufeys sang 'Lovesick' er en gripende skildring av de intense følelsene knyttet til ulykkelig kjærlighet og lengselen etter en forbindelse som har glippet. Tekstene maler et levende bilde av kunstnerens omgivelser og indre tilstand, ved å bruke sensoriske detaljer som knirking av gulvplanker og stillheten av ensomhet for å formidle en følelse av tomhet og ønske om nærværet til en kjær. Sangen fanger essensen av et kort, men likevel virkningsfullt romantisk møte som har etterlatt et varig inntrykk på fortelleren.
Bildene av 'gullstråler' på hud og hår 'fanget i vinden' fremkaller en følelse av nostalgi for et øyeblikk som var både vakkert og flyktig. Den 'melankolske salmen' sunget av et kor understreker minnets bittersøte natur, og antyder en blanding av skjønnhet og tristhet. Gjentakelsen av uttrykket 'Gud, jeg er så kjærlighetssyk' understreker dybden i fortellerens følelser og hjelpeløsheten som oppleves i møte med kjærlighet som ikke kan oppfylles eller gjengjeldes.
Laufeys musikalske stil, ofte preget av en blanding av jazz og moderne poppåvirkninger, legger et lag med kompleksitet til sangen. Melodien og arrangementet utfyller teksten, og skaper en atmosfære som er både drømmende og hjemsøkende. Bruken av begrepet 'kjærlighetssyk' i seg selv er en kraftig metafor for de fysiske og følelsesmessige symptomene som kan følge med intens romantisk lengsel, og fremhever den transformative og noen ganger smertefulle innvirkningen kjærlighet kan ha på et individ.