Beach Houses sang 'Myth' er en uhyggelig vakker utforskning av selvoppdagelse og den flyktige naturen til livets øyeblikk. Tekstene antyder en reise, både bokstavelig og metaforisk, mens hovedpersonen driver inn og ut av bevisstheten, og reflekterer over veien de er på. Omtalen av tårer som triller nedover kinnet og bønn om å «hjelp meg å navngi det» indikerer et søk etter forståelse og evnen til å artikulere komplekse følelser eller situasjoner som er vanskelige å definere.
Sangen dykker ned i konseptet med å skape personlige myter som en måte å gi mening om verden og ens plass i den. 'Myten' her kan være en fortelling om at man forteller seg selv å takle virkeligheten, å gi formål eller å finne retning. Den 'øyeblikkelige saligheten' etterfulgt av 'konsekvensen av det du gjør mot meg' antyder at handlinger har konsekvenser, og de salige øyeblikkene er flyktige, noe som fører til det uunngåelige spørsmålet om hva som kommer videre. Denne syklusen av oppturer og nedturer er en vanlig menneskelig opplevelse, og sangen fanger den bittersøte naturen til en slik syklus.
Den siste delen av sangen taler om endring og aksept for å gå videre fra fortiden. Bildene av 'piler som faller fra solen' og en 'canyon call' fremkaller en følelse av skjebne og livets naturlige progresjon. Erkjennelsen av at man ikke kan 'fortsette å henge på det som er dødt og borte' er et sterkt utsagn om å gi slipp og transformasjonen som følger med det. Den gjentatte forespørselen om hjelp til å navngi opplevelsen antyder at selvoppdagelsesreisen pågår og at det å forstå seg selv og sine erfaringer er en samarbeidende og utviklende prosess.