Sangen 'My House Is Not A Home' av d4vd dykker ned i den følelsesmessige uroen og kjølvannet av et forhold som har surnet. Tekstene formidler en følelse av anger og en lengsel etter forståelse, mens hovedpersonen står ved døren til et en gang delt rom, og søker trøst hos en venn som har blitt en elsker. Sangen fanger kompleksiteten til følelsene som følger med å vokse opp og møte konsekvensene av ens valg, ettersom hovedpersonen erkjenner sine egne feil og smerten de har påført familien sin. Henvisningene til å fortelle familiemedlemmene om sinnstilstanden antyder en dyp anger og en følelse av å være fortapt, noe som muligens antyder en kamp med psykisk helse eller personlige problemer.
Refrenget fremhever en frakobling mellom hovedpersonen og deres partner, hvor sistnevnte blir anklaget for selvoppholdelsesdrift og likegyldighet. Frustrasjonen er til å ta og føle på når hovedpersonen innser at partneren deres aldri virkelig har investert i forholdet, noe som gjør at de føler seg lurt og forkastet. Denne følelsen av svik forsterkes av partnerens tilsynelatende mangel på bekymring for hovedpersonens velvære.
Det siste verset maler et bilde av et hjem som har smuldret opp, både bokstavelig og metaforisk. Hovedpersonen erkjenner at partneren deres kan ha det bedre alene, men det er et vedvarende ønske om å reparere det som er ødelagt. Omtalen av å snakke med partnerens terapeut og partnerens reise mot edruelighet legger lag til narrativet, noe som tyder på at forholdet også var preget av rusmisbruk og dets konsekvenser. Sangen ender med en resignasjon, og hovedpersonen aksepterer at de ikke kan fikse den andre personen, til tross for den dype forbindelsen de en gang delte.