Keshis sang 'LIMBO' fordyper seg i de interne kampene og motsetningene man møter mens man prøver å finne sin plass i verden. Tekstene uttrykker en følelse av å være fanget mellom forskjellige tilstander, omtrent som det liminale rommet antydet av sangens tittel. Kunstneren beskriver å gå gjennom bevegelsene, føle seg både trygg og uredelig, og sliter med selvtvil og selvrealisering. Denne dualiteten er en vanlig menneskelig opplevelse, hvor man svinger mellom å føle seg i kontroll og fullstendig tapt.
Refrenget til 'LIMBO' bruker metaforen om å jage en solnedgang med hendene ut av vinduet for å formidle en lengsel etter frihet og et livstempo som stemmer overens med artistens sanne jeg. Solnedgangen kan symbolisere en slutt eller en overgang, og i denne sammenhengen ser den ut til å representere en søken etter fred og autentisitet. Den gjentatte linjen 'That's more my tempo' antyder et ønske om å leve livet i en rytme som føles naturlig for individet, i stedet for å tilpasse seg ytre forventninger.
I sangen berører keshi også ideen om å bare vise de beste delene av seg selv til verden, et konsept som gir gjenklang i sosiale mediers tidsalder der kuraterte personas er normen. Kunstneren erkjenner sin menneskelighet og ufullkommenhet, og håper at presset for å opprettholde en fasade ikke overvinner hans sanne essens. Sangen er en oppriktig refleksjon over kompleksiteten i selvidentitet og jakten på et ekte liv midt i samfunnspress.