Langt over Misty Mountains kaldt
Til fangehull dype og gamle huler
Vi må bort, før dagen er omme
For å søke vårt bleke fortryllede gull
Fortidens dverger gjorde mektige trollformler
Mens hammere falt som ringende bjeller
På steder dypt, hvor mørke ting sover
I hule haller under fjellene
For eldgammel konge og alvisherre
Det er mangt en skinnende gyllen skatt
De formet og smidd, og lys fanget de
For å gjemme seg i edelstener på sverdfestet
På sølvkjeder spente de
De blomstrende stjernene, på kroner hang de
Drage-ilden, i tvunnet tråd
De masket lyset fra månen og solen
Langt over Misty Mountains kaldt
Til fangehull dype og gamle huler
Vi må bort, før dagen er omme
For å kreve vårt lenge glemte gull
Begre de skåret ut der for seg selv
Og harper av gull, der ingen graver
Der lå de lenge, og mang en sang
Ble sunget uhørt av menn eller alver
Furuene brølte i høyden
Vinden stønnet i natt
Brannen var rød, den flammende spredte seg
Trærne som fakler som brenner av lys
Klokkene ringte i dalen
Og menn så opp med bleke ansikter
Dragens vrede, heftigere enn ild
La ned sine tårn og hus skrøpelige
Fjellet røk under månen
Dvergene, de hørte undergangens tramp (undergangens tramp)
De flyktet fra hallen til døende fall
Under føttene hans, under månen
Verden var ung, fjellene grønne
Det ble ennå ikke sett noen flekk på månen
Ingen ord ble lagt på bekk eller stein
Da Durin våknet og gikk alene
slim deg ut tekster
Han kalte de navnløse åsene og dellene
Han drakk fra ennå usmakte brønner
Han bøyde seg og så inn i Mirrormere
Og så en krone av stjerner dukke opp
Som edelstener på en sølvtråd
Over skyggene av hodet hans
Verden er grå, fjellene gamle
Smiens ild er askekald
Ingen harpe er vridd, ingen hammer faller
Mørket bor i Durins saler
Skyggen ligger på graven hans
I Moria, i Khazad-dûm
Men fortsatt dukker de sunkne stjernene opp
I mørk og vindstille Mirrormere
Der ligger kronen hans i vann dypt
Til Durin våkner fra søvnen igjen
Langt over Misty Mountains dystre
Til fangehull dype og huler dunkel
Vi må bort, før dagen er omme
Å vinne våre harper og gull fra ham!
Vinden var på den visne heia
Men i skogen rørte ingen blad
Der lå skygger om natt og dag
Og mørke ting stille snek seg under
Vinden kom ned fra fjellkaldt
Og som et tidevann brølte det og rullet
Greinene stønnet, skogen stønnet
Og blader ble lagt på formen
Vinden fortsatte fra vest til øst
All bevegelse i skogen opphørte
Men skingrende og barsk over myra
Dens plystrestemmer ble sluppet
Gresset hveste, duskene bøyde seg
Sivet raslet, på det gikk
O'er rystet basseng under himmelen kjølig
Hvor racingskyer ble revet og revet
Den passerte det ensomme fjellet nakent
Og feide over dragens hule
Der lå det svarte og mørke steinblokker
Og det var flygende røyk i luften
Den forlot verden og tok sin flukt
Over nattens vide hav
Månen satte seil på kulingen
Og stjerner ble viftet til hoppende lys
Under fjellet mørkt og høyt
Kongen har kommet til salen sin!
Fienden hans er død, fryktens orm
Og uansett skal hans fiender falle!
Sverdet er skarpt, spydet er langt
Pilen er rask, porten er sterk
Hjertet er dristig som ser på gull
Dvergene skal ikke lenger lide galt
Fortidens dverger gjorde mektige trollformler
Mens hammere falt som ringende bjeller
På steder dypt, hvor mørke ting sover
I hule haller under fjellene
På sølvkjeder spente de
Stjerners lys, på kroner hang de
Drage-ilden, fra tvunnet ledning
Melodien til harper de vred
Fjelltronen er igjen frigjort!
Å, vandrende folk, innkallingen ta hensyn!
Skynd deg! Skynd deg! På tvers av avfallet!
Kongen av venner og slekt har behov
svart slør bruder bleeders betydning
Nå kaller vi over fjellet kaldt
'Kom tilbake til de gamle hulene!'
Her ved portene venter kongen
Hendene hans er rike på edelstener og gull
Kongen har kommet til salen sin
Under fjellet mørkt og høyt
The Worm of Dread er drept og død
Og uansett skal våre fiender falle!
Farvel kaller vi til ildsted og sal
Selv om vinden kan blåse og regn kan falle
Vi må bort, før dagen er omme
Langt over skogen og fjellet høy
Til Rivendell, hvor alver ennå bor
I lysninger under det tåkete falt
Gjennom myr og avfall rir vi i all hast
Og hvor kan vi ikke si
Med fiender foran, bak oss frykt
Under himmelen skal sengen vår være
Inntil endelig slitet vårt er bestått
Reisen vår fullført, ærendet gikk fort
Vi må bort! Vi må bort!
Vi rir før dagens pause