Rocío Durcals 'Costumbres' er en gripende ballade som dykker ned i kjærlighetens kompleksitet og smerten ved å gi slipp. Sangens tittel, som oversettes til 'Habits' på engelsk, setter scenen for en fortelling om kampen mellom hjertets lengsler og vanens kraft. Durcal, kjent for sin emosjonelle levering og hennes bidrag til sjangeren latinske ballader, bringer en dybde av følelse til tekstene som gir gjenklang hos mange som har opplevd en lignende følelsesmessig uro.
Tekstene snakker til en samtale mellom to tidligere elskere, der hovedpersonen ber sin ekspartner om å snakke om livet hans og innrømmer hennes overbevisning om at han ikke kan glemme henne. Denne insisteringen på umuligheten av å gå videre antyder en dyp forbindelse som vedvarer til tross for slutten av deres romantiske forhold. Gjentakelsen av 'siempre volverás' (du vil alltid komme tilbake) understreker den sykliske naturen til deres tilknytning, og antyder vanskeligheten med å bryte seg løs fra mønstrene som ble etablert under tiden deres sammen.
Refrenget avslører en sterk realitet: begge parter har mistet kjærligheten de en gang delte, nå erstattet av harme eller likegyldighet. Likevel innrømmer hovedpersonen å savne sin tidligere kjæreste, og erkjenner at vanens kraft – trøsten og fortroligheten til fortiden deres – er sterkere enn kjærligheten i seg selv. Denne åpenbaringen taler til den menneskelige tilstanden, der noen ganger rutiner og delte opplevelser kan skape et bånd som er vanskelig å bryte, selv når det følelsesmessige grunnlaget har smuldret opp. 'Costumbres' er et vitnesbyrd om minnets varige kraft og fortidens bittersøte grep om nåtiden.