Røre!
Jeg vil stå for intet mindre
Eller aldri stå igjen
Dette er grensene når man blir gravlagt
Denne kroppen har forlatt sjelen
Kunne vi ha visst
Aldri ville jeg, hjalp til med å spikre fast
Vær forsiktig med å drive av gårde
Mister nå smak og berøring
Snu en blek blå lener seg inn for å si
Denne kroppen har forlatt sjelen
Hjernen trenger oksygen
Kan ikke snike seg rundt dette agnet
Katakomben hans har tatt meg ved haken
Denne kroppen har forlatt sjelen
Kunne vi ha visst
Aldri ville jeg, hjulpet til å spikre fast
Med ingenting å vinne
Her er clincher, dette burde være deg
Nå mett, nå mett
Nå mett, nå mett
Og berør!
Nå mett! Nå mett!
Nå mett!
Jorden!
Nå mett! Nå mett!
Nå mett!
Jorden!
Vel, kunne vi ha visst det?
Aldri ville jeg, hjulpet til å spikre fast
(Jeg vil stå for intet mindre)
Uten noe å vinne, her er klincheren
Dette burde være deg (laget kald og forkrøplet)
Dette skjedde til å være, aldri endret
Holde inne (eller aldri stå igjen)
Fobien sett, gjort kald og forkrøplet
Slutter det hele
Nå mett! Nå mett!
Nå mett! Nå mett!
Jorden
Nå mett, nå mett
Nå mett