Sangen 'Hvem kan det være nå?' av Men At Work er en klassisk hit fra 1980-tallet som innkapsler følelser av paranoia og et ønske om ensomhet. Det australske bandet, kjent for sin new wave og poprock-stil, oppnådde internasjonal berømmelse med dette sporet, som har fengende saksofonriff og et minneverdig refreng. Tekstene formidler en følelse av angst og frykt for omverdenen, ettersom hovedpersonen blir forstyrret av noen som banker på døren deres og ønsker å bli stående i fred.
Det gjentatte spørsmålet 'Hvem kan det være nå?' antyder en tilstand av konstant årvåkenhet og bekymring for potensielle inntrengere. Dette kan tolkes bokstavelig, som noen som frykter uønskede besøkende, eller metaforisk, representere inntrenging av livets ansvar, samfunnsmessige forventninger eller til og med psykiske helseproblemer. Linjene 'Jeg har ikke gjort noe, jeg holder meg for meg selv' og 'Det er ingenting galt med min mentale helsetilstand' antyder en defensiv holdning, der hovedpersonen føler behov for å rettferdiggjøre ønsket om privatliv og fred.
Sangen berører også temaer som eskapisme og nostalgi, som hovedpersonen nevner å like det «her med min barndomsvenn», noe som kan innebære en lengsel etter enklere tider eller en retrett inn i fortidens komfort. Omtalen av 'de følelsene igjen' antyder en tilbakevendende kamp, muligens med angst eller andre følelsesmessige utfordringer. De siste linjene, 'Det er ikke fremtiden jeg kan se / det er bare fantasien min,' avslører en frakobling fra virkeligheten, noe som indikerer at frykten og bekymringene kan være interne snarere enn basert på eksterne trusler. Alt i alt, 'Hvem kan det være nå?' gir gjenklang hos lyttere som har opplevd ønsket om å trekke seg tilbake fra verden og de interne kampene som følger med slike følelser.