Sangen 'What Once Was' av Her's er en gripende refleksjon over endring, tap og lengselen etter fortiden. Tekstene antyder en følelse av uunngåelighet om et skifte i et forhold eller omstendighet, med fortelleren som erkjenner en intern bevissthet ('jeg antar at jeg visste at dette ville skje med deg'), men også en motvilje mot å akseptere sannheten. Sangen fanger den emosjonelle uroen ved å vende tilbake til et kjent sted eller sinnstilstand ('Jeg går inn igjen for å sitte hjemme med deg'), som nå er preget av tristheten over det som har gått tapt eller endret.
Det andre verset introduserer vennenes reaksjoner og samfunnets forventninger ('Mine venner tar på seg sitt modigste ansikt ... Hold munnen din, sønn'), noe som indikerer at det er en felles forståelse av situasjonen, men også et press for å forbli stoisk. Dette samfunnspresset står i kontrast til den personlige og sårbare karakteren til fortellerens opplevelse. Sangen fordyper seg i temaet lengsel etter tilkobling ('Jeg var på det punktet hvor alt jeg virkelig ønsket var noen'), og fremhever det universelle menneskelige ønsket om selskap og smerten ved dets fravær.
Broen til sangen skifter til en mer intim samtale, ber om personlige detaljer ('Fortell meg alle viktige ting') og uttrykker en frykt for å bli alene ('Vennligst ikke slipp når du har fått nok') . Denne bønn om nærhet og frykten for å forlate sangen understreker det sentrale temaet i sangen: en dyptliggende nostalgi for 'det som en gang var' og kampen for å komme til enighet med nåtiden.