Metro Boomins sang 'We Still Don't Trust You' med Future og The Weeknd er en kompleks fortelling som fordyper seg i temaer som mistillit, berømmelse og scenens berusende lokke. Det repeterende refrenget 'We still don't trust you' fungerer som et hjemsøkende refreng, som understreker en vedvarende følelse av svik og forsiktighet. Tekstene antyder et forhold – enten det er personlig, profesjonelt eller metaforisk – der tilliten har blitt brutt fra begynnelsen, og til tross for alle forsøk på forsoning, forblir skaden uopprettelig.
Versene maler et bilde av artistens liv, og setter glamouren ved å opptre på stadioner og tilbedelsen av fans sammen med den mørkere siden av berømmelse, der forhold ofte er overfladiske og flyktige. Omtalen av 'Paris-jenter' som synger med og følelsen av å være hjemme på et stadion fremhever dikotomien mellom offentlig tilbedelse og privat mistillit. Linjen 'Elektrisitet, transparens, høyere enn vi noen gang vil være' kan tolkes som kunstnerens erkjennelse av berømmelsens forbigående natur og den kunstige høyden den gir, som til syvende og sist er uoppfyllende når det gjelder ekte menneskelig tilknytning.
Sangens struktur, med sin hypnotiske repetisjon og samspillet mellom artistenes distinkte stiler, skaper en følelse av uro som speiler temaet mistillit. Metro Boomin, kjent for sine produksjonsferdigheter og evne til å lage atmosfæriske beats, gir et bakteppe som utfyller det lyriske innholdet. Future og The Weeknds bidrag tilfører lag med følelsesmessig dybde, med The Weeknds melankolske signaturtone som forsterker sangens dystre stemning. Totalt sett er 'We Still Don't Trust You' en refleksjon over kompleksiteten i berømmelse og kampen for å finne autentisitet i en verden der utseende ofte overskygger virkeligheten.