Sangen 'We Both Reached For The Gun' fra musikalen 'Chicago' er en mesterlig representasjon av manipulasjon og mediasensasjon i jazztiden. Tekstene skildrer en pressekonferanse der advokaten Billy Flynn får lufte ordene for sin klient, Roxie Hart, som har blitt anklaget for drap. Reporternes spørsmål og svarene fra Billy, som om de kom fra Roxie, skaper en fortelling som maler Roxie som en uskyldig og naiv kvinne, et offer for omstendigheter og hennes egen naivitet.
Billy Flynns rolle i sangen er beslektet med rollen til en dukkemester. Han kontrollerer fortellingen og gir reporterne en historie som er designet for å vekke sympati for Roxie. Den gjentatte setningen 'Vi nådde begge etter pistolen' brukes for å antyde en gjensidig kamp, og framstiller dermed skytingen som en handling av selvforsvar. Dette er et strategisk grep for å påvirke opinionen og juryen til fordel for Roxie. Sangen er en kommentar til rettssystemets korrupte natur og kraften til en overbevisende fortelling i den offentlige meningsdomstolen.
Musikalnummeret er også en kritikk av medienes rolle i å forme fortellinger. Reporterne gjengir Billys ord, og symboliserer hvordan media noen ganger ukritisk kan spre informasjon som de har fått innflytelse på. Sangens fengende, optimistiske natur står i kontrast til dens mørke emne, og fremhever underholdningsverdien som media og publikum ofte finner i personlige tragedier og rettsdramaer.