Fra Cape Cod Light til Mississip', til San Francisco Bay,
De snakker om dette berømte stedet, langs Greenwich Village-veien.
De tuder hele tiden med folk fra overalt,
Kom søndag morgen, regn eller sol, rett på Washington Square.
Så jeg fikk ut banjoen min, du sitter, fanger støv,
En' malt rett over saken: 'Greenwich Village eller Bust!'
Folkene mine var triste over å se meg gå, men jeg hadde ingen mening der.
Så jeg sa: 'Farvel, Kansas, Mo. Og hei, Washington Square!'
I nærheten av Tennessee møtte jeg en fyr som spilte 12-strengs gitar.
Han hadde også en mektig stemme, for ikke å snakke om en bil.
Hver gang han slo de bluegrass-akkordene, luktet du sikkert fjellluft,
Jeg sa: 'Ikke kast bort det på vinden. Kom til Washington Square.
I New Orleans så vi en jente som gikk uten sko,
Det kommer en knurring fra halsen hennes, hun sang helt sikkert blues.
Hun sang for hele menneskeheten, denne jenta med ravnehår.
Jeg sa: 'Det er for verden å høre, kom til Washington Square.'
Vi kanonkule inn i New York på gode gamle US 1,
Til oppe foran så vi buen, lyste i solen.
Så langt øyet kunne se, var ti tusen mennesker der,
Og synger i søt harmoni rett på Washington Square.
Si hva handler om en frihetssang, eller den gamle 'Rock Island Line'!
Eller hva med dust-bowl-avlingen, eller menn som jobber i en gruve?
Sangene og legendene i landet vårt er gull vi alle kan dele,
Så kom og bli med oss folk som står og synger på Washington Square.