Connor Spiottos sang 'The Villain I Appear To Be' dykker ned i temaene selvoppfatning, misforståelser og jakten på ens egen vei til tross for ytre dømmekraft. Tekstene uttrykker den interne kampen til et individ som føler seg feilvurdert og blir oppfattet som en skurk av andre. Hovedpersonen i sangen er fast bestemt på å smi sin egen måte, selv om det betyr å bli sett på som den slemme fyren. De erkjenner at handlingene deres kanskje ikke alltid er gjennomtenkte, men de angrer ikke på avgjørelsene, og understreker en sterk selvfølelse og en nektelse av å samsvare med andres forventninger.
Sangens fortelling antyder en reise med selvoppdagelse og trass. Karakteren er klar over at de ikke virker sterke for andre, men de er trygge på deres evne til å unngå ethvert forsøk på å holde dem tilbake. Denne trass er ytterligere fremhevet av karakterens insistering på å gå fremover, ikke bremse ned, og gjøre alt de kan for å nå målene sine. Den gjentatte påstanden om at de ikke er skurken de ser ut til å være antyder en bønn om forståelse, eller kanskje en selvbekreftelse på at deres sanne natur er god, til tross for utseende.
Musikkens positive og dynamiske natur står i kontrast til det dystre budskapet om å bli misforstått. Denne sammenstillingen skaper en følelse av motstandskraft og besluttsomhet. Sangen gir gjenklang hos alle som noen gang har følt seg dømt eller slått av samfunnet, og understreker viktigheten av å være tro mot seg selv, selv når det betyr å gå mot linja. Det er en oppfordring til å omfavne ens individualitet og fortsette å bevege seg fremover, uavhengig av etikettene andre kan tildele.