Laufeys 'Valentine' er en øm utforskning av de forvirrende følelsene som følger med ny kjærlighet. Sangen fanger sårbarheten og usikkerheten man føler når de uventet befinner seg i et romantisk forhold. Laufey, en islandsk-kinesisk singer-songwriter kjent for sin jazz-påvirkede stil og intime tekster, bruker musikken sin til å navigere i kompleksiteten i ung voksen alder og nyansene av kjærlighet.
Tekstene til «Valentine» avslører en hovedperson som er uvant med hengivenhet og sliter med hvordan han skal reagere på den. Sangen åpner med en tilståelse om å ha unngått intimitet i årevis, bare for å finne den foruroligende nå som den er til stede. Laufeys karakter er ærlig om sin uerfarenhet, og stiller spørsmål ved selv de enkleste interaksjonene, som å komplimentere partneren hennes til gjengjeld. Denne ærligheten skaper en relaterbar fortelling for lyttere som har følt seg ute av dybden i de tidlige stadiene av et forhold.
Etter hvert som sangen skrider frem, tenker hovedpersonen på alvoret i hennes nyfunne følelser. Hun tenker på muligheten for at denne personen kan være hennes siste kyss eller det eneste hun noensinne vil savne, og fremhever blandingen av spenning og frykt som følger med forelskelsen. Omtalen av å være bare 21 og usikker på hvem hun vil bli taler til den universelle opplevelsen av ung kjærlighet, hvor fremtiden er en enorm ukjent. Den gjentatte linjen 'I blinked and suddenly, I had a valentine' innkapsler den virvelvindende naturen ved å bli forelsket når minst forventet, og understreker sangens tema om de overraskende og ukontrollerbare aspektene ved romantikk.