Sangen 'Twilight' av Bôa (UK) dykker ned i de komplekse følelsene kjærlighet, lengsel og aksept av et uoppnåelig ønske. Tekstene maler et bilde av en person som er fanget i en kjærlighetstrekant, som opplever smerten ved ulykkelig kjærlighet og kampen for å komme over følelsene sine. Den gjentatte bruken av ordene «i går», «i dag» og «i morgen» antyder en følelse av tidløshet og den sykliske naturen til disse følelsene, noe som indikerer at denne situasjonen ikke er ny og har pågått.
Begrepet 'skumring' i sangen fungerer som en metafor for følelsestilstanden mellom fortelleren opplever. Det er verken dagens klarhet eller nattens uklarhet, men et liminalt rom der følelsene er komplekse og det er vanskelig å finne løsninger. Den 'indre helligheten' nevnt i sangen kan tolkes som den rene og hellige naturen til fortellerens følelser, til tross for smerten de bringer med seg. Sangen fanger essensen av lengsel etter noen som er forelsket i en annen, og fremhever den interne konflikten og følelsen av hjelpeløshet som følger med.
Fortellingen om 'Twilight' er en gripende utforskning av den menneskelige tilstanden, der kjærlighet ikke alltid fører til lykke, og noen ganger vil hjertet ha det det ikke kan ha. Sangens melankolske tone gjenspeiler sorgen og resignasjonen som de som elsker uten gjengjeld føler. Det er en påminnelse om at kjærlighet kan være et 'nødvendig onde', noe som kan forårsake smerte, men som er en iboende del av livene våre.