Vince Staples' sang 'Étouffée' er en rå og ufiltrert skildring av livet i ghettoen, som fanger de harde realitetene og motstandskraften som kreves for å overleve. Tekstene maler et levende bilde av kampene som de som bor i fattige nabolag står overfor, der kriminalitet, tap og den konstante trusselen om vold er hverdagslige begivenheter. Staples henvender seg til vennene sine som er involvert i ulovlige aktiviteter, og erkjenner den farlige livsstilen de fører for å støtte familiene deres og unnslippe fattigdom. De gjentatte referansene til 'få gaten' (en slangbetegnelse for en pistol) understreker den alltid tilstedeværende faren og behovet for selvforsvar i slike miljøer.
Staples reflekterer også over sin egen reise, fra hans spede begynnelse i prosjektene til å oppnå suksess i musikkbransjen. Han nevner presset fra fans og plateselskaper for å gå tilbake til sin tidligere stil, og fremhever spenningen mellom å være tro mot røttene og utvikle seg som artist. Linjen 'Alt jeg ønsket var et par mølle' innkapsler hans ønske om finansiell stabilitet og evnen til å løfte samfunnet hans. Til tross for suksessen, forblir Staples jordet, og understreker sin lojalitet til vennene og nabolaget.
Sangen dykker også inn i temaer om systemisk rasisme og den historiske konteksten til afroamerikanske kamper. Staples refererer til bestemorens migrasjon fra Louisiana for å unnslippe Jim Crow-lovene, bare for å møte nye former for undertrykkelse i de urbane gettoene. Omtalen av glassmalerier og pastoren antyder et komplekst forhold til religion, og antyder både håp og desillusjon. Til syvende og sist er 'Étouffée' en kraftig kommentar om motstandskraften og solidariteten til de som bor i marginaliserte samfunn, samt en kritikk av de systemiske problemene som opprettholder deres kamper.