Hoziers sang 'Too Sweet' dykker ned i dynamikken i et forhold mellom to individer med kontrasterende livsstiler og filosofier. Tekstene maler et bilde av en forteller som er mer nattlig og overbærende, og foretrekker nattens stillhet og ensomhet, så vel som de sterke, uforfalskede nytelsene av whisky og svart kaffe. Sangen åpner med at fortelleren erkjenner sin sene start på dagen og lurer på partnerens evne til å sove godt og stå opp med solen, noe som antyder en følelse av beundring blandet med forvirring.
Refrenget til 'Too Sweet' er et refreng som understreker fortellerens preferanse for de rå og ufiltrerte sidene av livet, symbolisert ved deres valg av 'whisky neat' og 'coffee black'. Repetisjonen av 'Du er for søt for meg' fungerer som en metafor for partnerens mer sunne og kanskje konvensjonelle tilnærming til livet, som står i sterk kontrast til fortellerens. Denne kontrasten presenteres ikke som et konfliktpunkt, men snarere som en bittersøt erkjennelse av deres forskjeller. Fortelleren ser ut til å antyde at selv om de synes partnerens søthet er innbydende, er det ikke noe de kan omfavne fullt ut.
Sangen berører også temaer om dødelighet og ønsket om å leve livet på egne premisser. Linjen 'Men hvem vil leve for alltid, babe?' reflekterer en carpe diem-holdning, som antyder at fortelleren foretrekker å leve i øyeblikket, selv om det betyr at man ikke holder seg til samfunnsnormer eller forventninger. Partnerens forsiktige og forsiktige tilnærming til livet sammenlignes med 'Himmelens gate' og 'TSA', noe som antyder en bevoktet og kanskje restriktiv måte å leve på. I kontrast verdsetter fortelleren frihet og spontanitet, selv om det kommer med noe rot og ufullkommenhet.