Milis 'Through Patches Of Violet' er en gripende utforskning av kompleksiteten i forhold, selvrefleksjon og den sykliske naturen til følelsesmessig smerte. Sangen fordyper seg i fortellerens interne kamp med skyldfølelse og ønsket om en bedre fremtid, sidestilt med erkjennelsen av tidligere feil. Åpningslinjene uttrykker en lengsel etter en lysere fremtid, men fortelleren står ved en metaforisk port og reflekterer over tidligere beslutninger og innvirkningen de har hatt på forholdet deres.
Tekstene avslører en dyp følelse av anger og anerkjennelse av lidelsen forårsaket av fortellerens handlinger. De gjentatte setningene som 'Hvor mye du må ha lidd gjennom mitt sinne' og 'Jeg må være grunnen til det' fremhever fortellerens erkjennelse av sin rolle i den andre personens smerte. Denne selvbevisstheten er kombinert med en følelse av uunngåelighet, når de står ved det skjebnesvangre landet, og vurderer slutten på forholdet deres og muligheten for forløsning.
Det tilbakevendende motivet 'rundt og rundt går vi' betyr den sykliske naturen til deres emosjonelle uro, drevet av ego og ufortalte følelser. Handlingen med å 'spinne våre egne versjoner av fortiden' antyder at begge parter har sine egne tolkninger av sin delte historie, noe som fører til misforståelser og uløst smerte. Den gjentatte kommandoen om å 'slette' symboliserer et desperat ønske om å slette fortiden og starte på nytt, men fortelleren kjemper med håpet om at kjærlighet fortsatt kan være årsaken til deres tro på en bedre fremtid. 'Fiolettflekkene' fungerer som en metafor for de fragmenterte og bittersøte minnene som henger igjen, og formidler et budskap om både sorg og håp.
Milis unike musikalske stil, ofte preget av eteriske melodier og introspektive tekster, forsterker den følelsesmessige dybden i sangen. 'Through Patches Of Violet' inviterer lyttere til å reflektere over sine egne opplevelser av kjærlighet, anger og muligheten for helbredelse, noe som gjør det til et dypt resonansverk som taler til den universelle menneskelige tilstanden.