Videoer av American Songwriter
Ved å markere den siste delen av Tentshow Trilogy, slipper bandleder oberst J.D. Wilkes løs en bisarr blues- og bluegrass-drevet hallusinasjon av søren med Sumpblod et off-kilter portrett av en råtnende sykelig verden der ingen stoler på fyren med et utdanningsmord rundt det døde trekantede hjørnet Merkelapp : YEP ROC
[VURDERING: 3 ]
Ved å markere den siste delen av Tentshow Trilogy, slipper bandleder oberst J.D. Wilkes løs en bisarr blues- og bluegrass-drevet hallusinasjon av søren med Sumpblod et off-kilter portrett av en råtnende sykelig verden der ingen stoler på fyren med et utdanningsmord rundt det døde trekantede hjørnet og Gud og Djevelen kan være ett i det samme. Å dykke så dypt inn i en forvrengt visjon om etnisk subkultur at platen av og til føles som - gå ut på en gren med meg her - et sørstatsstekt svar på Oingo Boingos 1985 Dead Man's Party album (spesielt på spor som Down And Out) som finner begge settene besatt av døden og døende moralske spørsmål og sjelens forfall. Mens forestillingene av og til blir forbigått av produksjonen – mange vokale behandlinger og atmosfæriske forsinkelser – serverer alt den mørke stemningen vekselvis skumle og innbydende skapt av tekstene. Heldigvis akkurat når ting blir anmassende kommer Preachin’ at Traffic med smarte, morsomme replikker som Who needs cable when you got cicadas?/I dream in sepia mono and Beta. Det oppsummerer ganske mye hele rollebesetningen i karakterene Sumpblod og selv om du kanskje ikke ønsker å besøke dem, er det ofte ingen tvil om at de bor på et av de merkeligste og mest gjennomtegnede konseptalbumene i nyere tid.
