Sangen 'Tadow' av Masego er et jevnt, jazzinfundert spor som fanger følelsen av umiddelbar tiltrekning og beundring for noen som utstråler selvtillit og skjønnhet. Tekstene er relativt enkle, med ordet 'Tadow' som et onomatopoeisk uttrykk, som symboliserer innvirkningen kvinnen har gjort på sangeren. Det er som om synet av henne treffer ham som en lyd, en plutselig og dyp 'Tadow' som betyr å bli truffet av Amors pil eller å oppleve kjærlighet ved første blikk.
Masegos tekster fokuserer på lokket til en kvinne som bærer seg selv med en følelse av selvtillit og ynde. Hun er beskrevet som å gå 'så selvsikker, så himmelen sendt', noe som antyder at hennes nærvær nesten er guddommelig eller utenomjordisk. Gjentagelsen av 'Tadow' gjennom hele sangen understreker det varige inntrykket hun etterlater på fortelleren. Sangen fordyper seg ikke i en fortelling, men forblir i øyeblikket av ærefrykt, og feirer kvinnens skjønnhet og effekten den har på betrakteren.
Musikalsk er 'Tadow' preget av sitt tilbakelente groove og Masegos jevne vokallevering, som komplementerer sangens tema om uanstrengt tiltrekning. Saksofonen, som er et signaturelement i Masegos musikk, legger til den sensuelle og fortryllende atmosfæren på sporet. Sangens stemning er en beundring på avstand, og nyter følelsen av å bli betatt av noens essens uten nødvendigvis å søke besittelse eller et forhold.