Shinedowns 'A Symptom Of Being Human' dykker ned i kompleksiteten og særegenhetene til den menneskelige opplevelsen. Sangen åpner med en nostalgisk referanse til 'Miss November Rain', som fremkaller en følelse av skjønnhet og fremmedhet. Dette setter tonen for en fortelling som omfavner det ukonvensjonelle og det uperfekte. Tekstene maler et bilde av noen som føler seg malplassert, ofte befinner seg i situasjoner der de ikke hører hjemme, symbolisert av et hus i brann uten alarm og smeltende vegger. Dette bildet fanger kaoset og uforutsigbarheten som ofte følger med menneskelivet.
Refrenget understreker følelsen av å være en outsider, en som aldri har vært favoritten og er invitert til et 'galskapsball'. Denne metaforiske ballen representerer den kollektive opplevelsen til de som føler seg annerledes eller marginalisert. Sangen forsikrer lytterne om at disse følelsene av klossethet og desorientering bare er symptomer på å være menneske. Ved å anerkjenne disse delte opplevelsene, skaper Shinedown en følelse av solidaritet og forståelse blant de som føler seg malplassert.
Broen til sangen introduserer ideen om å 'pakke ut bagasjen' og gjemme den på loftet, en metafor for å håndtere tidligere traumer og uløste problemer. Til tross for disse anstrengelsene, vedvarer følelsen av ukjenthet, og fremhever den pågående kampen for å finne en følelse av tilhørighet. Den gjentatte linjen 'Vi passerer alle, passasjerer på et dåreskip' tjener som en påminnelse om at alle navigerer på den samme kaotiske reisen. Denne delte reisen understreker universaliteten til menneskelige opplevelser, og gjør sangen til en gripende refleksjon over den kollektive menneskelige tilstanden.