I «Streets Made Me A King» fordyper Future, med Metro Boomin, de grusomme realitetene i oppveksten hans og det harde miljøet som formet ham. Sangen er en rå og ufiltrert fortelling om livet i narkotikasonen, der overlevelse ofte betyr å engasjere seg i ulovlige aktiviteter. Futures tekster maler et levende bilde av kampene og triumfene som følger med å leve i en slik verden. Han snakker om handel med narkotika, den konstante tilstedeværelsen av fare og den følelsesmessige belastningen det krever, noe som fremgår av linjer som 'Fuck the Constitution, tispe, jeg vokste opp i narkotikasonen' og 'All denne prostitusjonen, hei, du vet en nigga kjærlighet borte. Disse linjene fremhever lovløsheten og det moralske forfallet som gjennomsyrer miljøet hans, og gjør det klart at tillit og kjærlighet er knappe varer.
Refrenget, «Gaten gjorde meg til konge», fungerer som en kraftfull erklæring om hvordan disse opplevelsene ikke bare har forsterket ham, men også løftet ham til en posisjon med makt og respekt. Future setter hans tidligere kamper sammen med hans nåværende suksess, kjører i luksusbiler og lever en millionærlivsstil. Denne kontrasten understreker temaet transformasjon og motstandskraft. Til tross for oddsen har han klart å heve seg over omstendighetene sine, og snu motgang til styrke. Den gjentatte omtalen av å ikke stole på 'tiere' og ha 'hvite jenter på meg, Avril Lavigne' understreker ytterligere hans bevoktede natur og de overfladiske relasjonene som ofte følger med berømmelse og rikdom.
Metro Boomins produksjon legger enda et lag av dybde til sangen, med dens mørke, grublende beats som perfekt komplementerer Futures grove historiefortelling. Samarbeidet mellom de to kunstnerne skaper en overbevisende fortelling som er både personlig og universelt relaterbar for alle som har møtt betydelige utfordringer. Sangen er et vitnesbyrd om ideen om at gatene, med alle sine farer og vanskeligheter, også kan være en smeltedigel som smir konger.