Celestes sang 'Strange' dykker ned i kompleksiteten og den sykliske naturen til menneskelige relasjoner. Tekstene uttrykker en følelse av forvirring over hvordan forbindelser mellom mennesker utvikler seg over tid, ofte på uventede måter. Kunstneren reflekterer over en personlig opplevelse, muligens et romantisk forhold, som har gjennomgått en hel sirkel – fra fremmede til venner, til elskere og tilbake til fremmede. Denne transformasjonen fremheves som både særegen og noe uunngåelig, en felles menneskelig opplevelse som mange kan relatere seg til.
Sangen begynner med et forsøk på å forstå og fjerne forvirringen ('røyk og skitt') som har satt seg over forholdet. Bildene av å prøve å trekke noens tanker inn i ens hånd antyder et dypt ønske om å koble sammen og forstå den andre personens perspektiv. Imidlertid fører manglende evne til å gjøre det til en erkjennelse av at til tross for anstrengelser, kan mennesker glide fra hverandre, og essensen av hvem de er forblir uendret. Refrenget: 'Er det ikke rart? Hvordan mennesker kan forandre seg,' tjener som en gripende påminnelse om flyten av menneskelige forbindelser.
Den siste delen av sangen introduserer en følelse av resignasjon og tap. Stillheten og hviskingen ved sengekanten symboliserer introspeksjon og den indre kampen som følger med slutten av et forhold. Den 'voldelige avsløringen' som 'vender innsiden meg' kan representere den smertefulle sannheten at noen ganger, uansett hvor mye vi ønsker å holde på eller gå tilbake til slik ting var, må vi akseptere endringen og gå videre. Celestes 'Strange' fanger den bittersøte virkeligheten som forhold kan forvandle seg på måter som er både vakre og hjerteskjærende, og lar oss gruble på den merkelige reisen av menneskelig forbindelse.