Tate McRaes sang «stay done» fordyper kompleksiteten i et tumultartet forhold, der grensene mellom kjærlighet og forakt er uklare. Tekstene uttrykker kampen med å ville avslutte et forhold som åpenbart er usunt, men likevel føle en uimotståelig dragning mot personen. McRaes skildring av denne dynamikken er rå og relaterbar, og fanger essensen av en kjærlighet-hat-forbindelse som mange lyttere kan ha opplevd.
Sangen åpner med en følelse av resignasjon, og erkjenner at forholdet har truffet bunnen, men det er en avhengighetsskapende kvalitet til opp- og nedturer som får fortelleren til å komme tilbake. Uttrykket 'Du er død for de fleste, må ha trist for meg' antyder at partneren generelt blir sett på i et negativt lys av andre, men fortelleren er fortsatt emosjonelt investert, selv når de er sinte. Dette legger grunnlaget for en fortelling om konflikt, der fortelleren slites mellom den rasjonelle beslutningen om å forlate og den følelsesmessige manglende evnen til å holde seg unna.
McRaes bruk av kontrasterende bilder, som å være 'bestevenner og fiender' og partneren å være 'god til du er død for meg', fremhever forholdets flyktige natur. Gjentakelsen av 'Jeg kan bare ikke bli ferdig med deg' understreker det sykliske mønsteret med å bryte opp og gjøre opp, et vanlig tema i forhold der dype forbindelser og giftige mønstre eksisterer side om side. Sangen resonerer med de som har følt seg fast i en løkke av å ville gå videre, men føler seg ute av stand til å gjøre det, noe som gjør 'stay done' til en gripende refleksjon over kampen for å gi slipp på noen som både er en kilde til trøst og smerte.