Taylor Swifts sang 'The Smallest Man Who Ever Lived' dykker ned i de følelsesmessige kjølvannene av et giftig forhold, ved å bruke levende bilder og skarpe metaforer for å formidle følelser av svik og desillusjon. Tekstene maler et bilde av en partner som til å begynne med virket sjarmerende og oppmerksom, symbolisert av 'Jehovas vitnedrakt', men som til slutt avslører en svikefull og manipulerende natur. Swifts spørsmål i tekstene antyder en dyp følelse av forvirring og svik, mens hun kjemper med ulikheten mellom personen hun trodde hun kjente og personen han virkelig var.
Sangens refreng, 'Og jeg vil ikke engang ha deg tilbake, jeg vil bare vite om det var målet å ruste min glitrende sommer,' innkapsler det sentrale temaet om bortkastet potensial og ødelagte opplevelser. Swift bruker metaforen om en 'gnistrende sommer' for å representere en tid med lykke og løfte som ble plettet av handlingene til den svikefulle partneren. De gjentatte henvendelsene om partnerens sanne intensjoner fremhever en søken etter avslutning og forståelse, til tross for den klare resolusjonen om at det ikke er noe ønske om forsoning.
Gjennom hele sangen bruker Swift tittelen 'The Smallest Man Who Ever Lived' som en kraftig metafor for partnerens moralske status, i skarp kontrast til hans fysiske tilstedeværelse. Denne frasen understreker temaet ubetydelighet og feighet, og fremstiller partneren som en som, til tross for å forårsake betydelig emosjonell skade, til syvende og sist er ubetydelig og uverdig til ytterligere emosjonell investering. Fortellingen om svik og søken etter personlig avslutning gjør denne sangen til en gripende utforskning av å gå videre fra svik mens den fortsatt søker svar på uløste spørsmål.