På et sykehusrom
Klokken 9:43 ble Simon født
Det er sommeren '63
Don Andrés stolthet
For å være mann
Han ble oppdratt som de andre
Med en sterk hånd med ro
Han ga aldri en mening
Når du blir stor skal du studere, det samme som faren din
Hør godt, du må være en flott mann
Simón dro til utlandet
Langt hjemmefra glemte han den prekenen
Hun endret måten hun gikk på, hun hadde på seg skjørt, leppestift
og en kartong
Folk sier at en dag dro paven for å besøke ham
Uten forvarsel, for en feil
Og en kvinne snakker til ham mens han går forbi
Han sa: Hei, hvordan har du det, pappa?
Hvordan går det?
Du kjenner meg ikke, jeg er Simón
Simon din sønn, den store mannen
Du kan ikke korrigere naturen
Palo som er født bøyd, stammen retter seg aldri
Du kan ikke korrigere naturen
Palo som er født bøyd, stammen retter seg aldri
til slutt tekster temme impala
Du kan ikke korrigere naturen
Palo som er født bøyd, stammen retter seg aldri
Han lot seg rive med av hva folk sier
Faren hans snakket aldri med ham
Jeg forlater ham for alltid
Du kan ikke korrigere naturen
Palo som er født bøyd, stammen retter seg aldri
Og ikke klag Andrés
Ikke klag på noe
Hvis sitroner faller fra himmelen, lær å lage limonade
reggaeton champagne på engelsk
Andrew
Simon
Andrew
Simon
Du kan ikke korrigere naturen
Palo som er født bøyd, stammen retter seg aldri
Og ettersom årene går
Den gamle gir seg litt
Simón skrev ikke engang til ham lenger
Andrew ble rasende
Du kan ikke korrigere naturen
Palo som er født bøyd, stammen retter seg aldri
Endelig var det nyheter
Hvor sønnen hans var
Andrés glemte aldri dagen
Fra den triste samtalen
Å lenge, å lenge, å lenge
Å lenge, å lenge, å lenge
På et sykehusrom
Fra en merkelig sykdom
Simon døde
Det er sommeren 93
Til den syke i sengen 10
ingen gråt
Simon Simon
Simon
forsiktig tekster drake
Du kan ikke korrigere naturen
Palo som er født bøyd, stammen retter seg aldri
min kjemiske romantikk tenåringer
Du må ha medfølelse
Nok av moralen
Og den som er uten synd, han som kaster den første steinen
Du kan ikke korrigere naturen
Palo som er født bøyd, stammen retter seg aldri
Den som aldri tilgir
Den har en viss skjebne
Om levende bitre minner i ditt eget helvete
Å lenge, å lenge