Jeg vil ikke glemme all lengselen
For de gode tingene ble dårlige igjen
Gi meg styrke til å heve blikket
La meg beholde det jeg har for å vokse
Hadde jeg ansiktet til
En lenge tapt venn som gikk ned til fjæra
Vi så hva meningsløsheten går rundt
For vi tok en vei ned dit
Jeg ser solen gå ned igjen
Det jeg så må ha vært ekte