Faye Websters sang 'She Won't Go Away' fordyper seg i kompleksiteten til dvelende følelser og uløste forhold. Tekstene maler et bilde av noen som sliter med tilstedeværelsen av en tidligere elsker eller en rival som fortsetter å hjemsøke deres nåværende forhold. Den gjentatte linjen, 'hun vil ikke gå bort,' understreker den vedvarende naturen til disse uavklarte følelsene, og antyder at til tross for forsøk på å gå videre, fortsetter fortiden å trenge inn i nåtiden. Dette skaper en følelse av frustrasjon og hjelpeløshet, ettersom hovedpersonen sliter med å finne en måte å sameksistere med disse dvelende følelsene.
Sangen utforsker også temaer som usikkerhet og selvtillit. Linjene 'Det er deg, gjemmer seg i rampelyset / Det er deg, ingen liker egentlig / Det er deg, glad hele tiden' reflekterer en følelse av misunnelse og harme mot noen som ser ut til å ha alt sammen. Denne personen, muligens 'hun' som ikke vil gå bort, blir sett på som en konstant påminnelse om hovedpersonens egne opplevde mangler. Gjentakelsen av disse linjene understreker den interne konflikten og vanskeligheten med å overvinne disse negative følelsene.
Websters melankolske og introspektive stil er tydelig i sangens tone og levering. Den myke, nesten hviskende vokalen hennes legger til et lag av sårbarhet, og får lytteren til å føle vekten av hovedpersonens følelsesmessige kamp. Sangens minimalistiske instrumentering fremhever ytterligere råheten i følelsene som formidles, slik at teksten får stå i sentrum. Gjennom «She Won't Go Away» fanger Faye Webster den universelle opplevelsen av å håndtere uløste følelser og utfordringen med å finne fred midt i indre uro.