Sangen 'Sábanas Blancas' av La Santa Grifa er en gripende skildring av lengsel og begjær etter en tidligere elsker. Tekstene formidler en dyp følelse av lengsel etter et siste møte, da hovedpersonen inviterer sin tidligere partner til å bli med dem midt i det hvite lakenet og det røykfylte rommet. Den gjentatte invitasjonen, 'Ven' (Kom), setter en tone av at det haster og en bønn om nærhet, selv om det er for siste gang. De hvite lakenene symboliserer renhet og nye begynnelser, mens røyken kan representere virkelighetens uskarphet, noe som tyder på et ønske om å flykte inn i en verden av illusjoner og fantasier med den kjære.
Sangen dykker ned i den følelsesmessige uroen til hovedpersonen, som ser på den andre personen som et kunstverk, en inspirasjon for poesi og årsaken til deres destruktive vaner. Tekstene uttrykker en giftig avhengighet, med hovedpersonen som innrømmer å bli alkoholiker og en tvangsrøyker på grunn av dette intense forholdet. Til tross for at man anerkjenner toksisiteten, er det en vilje til å hengi seg til lidenskapen og smerten det medfører. Sangen fanger kompleksiteten til en kjærlighet som er både berusende og skadelig, der hovedpersonen er villig til å tåle 'straffen' av ulykkelig kjærlighet.
La Santa Grifas musikalske stil blander ofte elementer av hip-hop med regional meksikansk musikk, og skaper en unik lyd som resonerer med temaer om gateliv, kjærlighet og kamp. 'Sábanas Blancas' er et bevis på deres evne til å lage en fortelling som er både relaterbar og følelsesladet, ved å bruke levende bilder og rå følelser for å male et bilde av en kjærlighet det er vanskelig å gi slipp på.