Mac Millers 'ROS' er en gripende utforskning av kjærlighetens kompleksitet, og blander inderlige følelser med et snev av eksistensiell refleksjon. Sangen åpner med en uformell hilsen og et spørsmål om kjærlighet, og setter en samtaletone som inviterer lytterne inn i et mer intimt rom. Mac Millers tekster maler et levende bilde av en kjærlighet som er både berusende og unnvikende, ved å bruke metaforer som 'vodka med et lite snev av lime' og 'farget glass iris' for å beskrive gjenstanden for hans kjærlighet. Sangen svinger mellom tilbedelse og smerten ved ulykkelig kjærlighet, og antyder et forhold som handler like mye om jakten som det handler om forbindelsen.
Refrenget til 'ROS' avslører den sentrale spenningen i sangen: erkjennelsen av at kjærlighet ikke alltid er snill og at ingenting varer evig. Denne erkjennelsen av kjærlighetens forgjengelighet fungerer som et bakteppe for kunstnerens emosjonelle investering og ønske om en kjærlighet som varer. Mac Millers vers er fylt med lunefulle og romantiske bilder, fra å ta et fly til Fiji til å spise sopp på sirkuset, noe som står i kontrast til den mer nøkterne virkeligheten som kjærligheten han lengter etter kanskje er i ferd med å glippe. Sangen fanger høydepunktene av forelskelse og nedturer av hjertesorg, og innkapsler berg-og-dal-banen til et lidenskapelig forhold.
Sangen avsluttes med en bønn om kjærlighet og en forpliktelse til å være der 'gjennom regn og gjennom skinner', og fremhever artistens vilje til å klare stormene i et forhold. Til tross for usikkerheten og potensialet for smerte, uttrykker Mac Miller en dyp lengsel etter å holde på kjærligheten, selv i møte med dens flyktige natur. 'ROS' er et vitnesbyrd om det vedvarende menneskelige ønsket om å få dyp kontakt med en annen, til tross for de iboende risikoene og kunnskapen om at alle ting, inkludert kjærlighet, er forbigående.