YUQIs sang 'Red Rover' fordyper seg i transformasjonen til en person som, etter å ha utholdt svik og manipulasjon, bestemmer seg for å omfavne en mørkere, mer skurkaktig persona som en form for myndiggjøring. Tekstene begynner med en fortelling om å gi seg selv fullstendig til noen andre, bare for å bli utnyttet og såret. Denne opplevelsen fører til at hovedpersonen lover å aldri bli dempet eller tråkket over igjen. Sangen bruker metaforen om å 'dimme lysene' for å bety å gå inn i en mørkere fase av livet, hvor hovedpersonen bestemmer seg for å ta kontroll på en mer selvsikker, kanskje moralsk tvetydig måte.
Refrenget til 'Red Rover' bruker barnespillet som en metafor for konfrontasjon og dominans, og symboliserer hovedpersonens beredskap til å utfordre og overmanne andre som en forsvarsmekanisme mot ytterligere skade. Den gjentatte linjen 'Jeg må ikke være helten, vet du ikke at jeg er skurken' understreker en avvisning av tradisjonelle roller som offer eller heltemot, i stedet for å velge skurkens rolle som en kilde til styrke og handlefrihet . Dette valget blir ikke fremstilt som en nedstigning til ondskap, men som en nødvendig rustning mot en verden som har vært uvennlig.
Musikalsk blander YUQI pop med mørkere, skarpere lyder for å speile det tematiske skiftet fra sårbarhet til selvtillit. Den fengende, repeterende 'la-la-la' står i kontrast til de intense tekstene, og skaper en leken, men uhyggelig stemning. Denne dualiteten forsterker sangens budskap om kompleksiteten i menneskelige følelser og den noen ganger uklare linjen mellom rett og galt når man blir presset til kanten.