The Meat Puppets’ Curt Kirkwood snakker om jamming med Stone Temple Pilots Nirvana Unplugged og få bandet sammen igjen.
Videoer av American Songwriter
Så hvordan føles det å spille sammen igjen det siste halvannet året?
Det har vært bra, vi har virkelig likt det. Det har vært ganske enkelt. Vi har jobbet med de nye sangene fordi vi begynte å bli litt lei av å spille de gamle tingene. Men ørene mine ringer mye.
Hvorfor bestemte dere dere for å komme sammen igjen?
Jeg var akkurat klar til å lage nok en Meat Puppets-plate. Det hadde gått et par år.
Hva var målet ditt med innspillingen Syet sammen ?
Vel egentlig bare for å få det gjort. Jeg ville ta det opp på bånd. Den var egentlig ganske løs. Det var ikke raskt eller noe, fordi jeg ikke ønsket å bruke mye penger. Vi oppnådde alt vi egentlig ønsket å gjøre. Det viste seg å bli litt dyrere enn vi ønsket men det var rimelig som var det løse målet der.
tekster endrer deftones
Nå når du sier løs hva mener du?
Vel det bare at det egentlig ikke var noen harde regler eller noe sånt. Du vet at jeg hater å si det, men vi var egentlig akkurat som «hvor fort kan vi få dette til.» Jeg hadde mange enkle ideer som vi så ut til å oppnå.
Har du en viss credo når du går inn for å spille inn et nytt album, var dette annerledes enn før, eller ser du bare frem til å gå inn og få det gjort?
Vel, det er alltid litt annerledes. Med den siste ville vi bare gå inn i en plate uten problemer i det hele tatt. Jeg ville ikke ha noe press. Jeg ville ikke prøve å gjøre det bra i det hele tatt. Vi hadde egentlig ikke et solid band på det tidspunktet ennå. Når vi hadde et band, har det stort sett vært det samme bortsett fra når du har en produsent. Produsenter endrer alltid agendaen.
Liker du at den ene mer enn den andre har en produsent eller gjør det selv avhengig av albumet?
new life featherweight lyrics engelsk
Jeg liker faktisk bare å lage plater selv. Generelt er det gøy bare å gjøre det selv hvis jeg kan komme unna med det fordi det er bare raskere. Jeg trenger ikke tilfredsstille noen andres smak, noe som kan være en god ting. Noen ganger ender du opp med å kutte deg selv kort.
Har du en så suksessrik historie som et indieband gjennom 80- og 90-tallet, tror du at det for nyere indieband i disse dager fortsatt er den angsten for å bestemme seg for om du vil bli med på et stort plateselskap? Finnes det dilemmaet fortsatt i bransjen i dag?
Ja, jeg tror ikke de ser på det slik at en stor kontrakt er alt. Vi har gått begge veier. Det er ganske likt fra album til album om vi skal gå denne eller den veien. Jeg var aldri overbevist om at det å gå på hovedfag var noen gang virkelig bedre uansett. Når det gjelder salg, solgte vi alltid mer på en større. Jeg vet ikke, jeg vet ikke hvordan hver person tenker egentlig. De fleste barn ser ut til å klare seg ganske bra over internett.
Liker du det alternativet nå som du kan få så mye eksponering ved å bare ha en MySpace-side?
Jeg bryr meg rett og slett ikke. Jeg legger ikke så mye merke til andre band. Jeg mener jeg liker å høre på forskjellige ting, men uansett hva som skjer med andre, mener jeg uansett. Det er rart nok å være i et band selv. Jeg legger ikke så mye vekt på hvordan andre sløyfer tingene sine.
Da dere først begynte, hvordan kom dere frem til deres country/psykedeliske/cow punk-lyd da dere begynte å spille sanger som ville blitt merket som «hard core»?
Vel, vi har alltid bare gjort det med landet. Vi var interessert i Neil Young ... mye Hank Williams og Johnny Cash. Selvfølgelig prøvde vi å tilfredsstille den slags publikum som vi hadde kommet inn med. Vi likte punkrocken, vi trodde alltid den var mer psykedelisk, bare en annen stil som aldri hadde blitt sunget slik. I løpet av årene hadde vi sett nok trippy jam-show og etter å ha spilt med nok av disse bandene for å finne ut hvor mye hippiene virkelig ikke liker punkrock, som alltid var mye etter min regning. Vi var egentlig aldri en stor publikumsbehager på disse tingene. Og likevel ba Grateful Dead oss om å komme ut på turné med dem en gang i ’89 for å gjøre noen show. Noen mennesker får det. Men vi gjorde det alltid på den måten spilte det inn og hadde en gass med det. Men selv de to første albumene hadde country-stoff på seg bare høyere.
Ser du en forskjell på publikummet som kommer til showene dine nå enn før?
Å, publikum er flotte. Folk som alltid har kommet for å se oss har vært flinke, men nå i løpet av de siste årene ser det ut til at de unge har mer åpne sinn. Det virker som de bare hører mye forskjellig musikk. Spredningen av alt er lettere fordi du kan få det på internett og det er rett og slett tilgjengelig. Jeg tror det bare har gitt oss et grunnlag der vi virkelig kan ha mye moro og gjøre kule ting, og det går ikke over hodet på dem som før. Jeg vet ikke hvorfor det er det. Vi pleide å bare snu folk med mer eksperimentering, men nå er det bare litt mer aksept.
Når føler du deg mest vellykket eller produktiv som låtskriver?
Jeg antar at når du bare setter deg ned og skriver sanger og et album begynner å samle seg. Det ser alltid ut til at de bare dukker opp i hodet mitt, så jeg føler meg alltid bra når vi sier «Hei, vi har nok sanger til et album.» Jeg liker det når de holder seg. Du må ha mye mer enn bare 12 eller 15 sanger for et album. Du må velge og vrake og sørge for at du har de riktige sangene å sette sammen. Jeg synes dette albumet (Sewn Together) ser ut til å ha mange låter med god flyt fra låt til låt. Og det er et triks å få en sang til å skille seg ut, men det er viktig for dem å ha slike sanger. Jeg er mer en albumfyr. Jeg liker album Jeg liker infrastrukturen mellom sanger og samspillet.
Får dere tilstrekkelig kreditt eller royalties fra arbeidet deres Nirvana: Unplugged i New York ?
Ja gjennom publiseringsrettighetene. Jeg solgte den aldri. Jeg mener de er sangene mine så.
Hvordan var den opplevelsen?
Det var greit vet du? De fikk oss til å spille fordi de ikke kunne spille tingene. Dave Grohl er en god trommeslager, han måtte på en måte spille ned for å spille sammen med materialet i tankene hans. Han var sånn «Det er alt dette er?» Og vi var sånn «Japp det er det.» Jeg vet at Kurt likte det, og jeg vet at Chris likte det virkelig. Jeg likte det. Jeg liker virkelig all interaksjon med andre musikere. Det føltes som om det ikke nødvendigvis var begrenset av bandet deres, men vi hadde alltid kommet fra en stor musikalsk krets. Det var ikke mye musikkkultur der nede (Meat Puppets var opprinnelig fra Phoenix), så det var alltid bare slags punkrock. Vi var alltid på utkikk etter en større vennekrets å leke med. Vi hadde spilt med Black Flag noen andre solo-punkrock-musikk og bare jammet ut. Det var gøy å spille utenom det og bare spille noen av sangene deres og være gjestemusiker. De var en kul gjeng.
hans verdenstekster
I løpet av årene har det vært noen spesiell musiker eller gruppe du har følt deg mer beslektet med å spille sammen med?
Vel, det var en ganske god en. Det var litt rart noe slags merkelig, sannsynligvis fordi vi hadde hørt så mye om dem før vi møtte dem. Under hele "Unplugged"-greien ble de også kalt Kurt og Chris og spiller gitar og bass, og trommespillerens navn begynner med "D". Jeg syntes det var ganske rart. Men som jeg sa, vi hadde hørt så mye om dem, og plutselig spiller vi der. Og det var som 'Å, du vet hvem som ringer? Det er de karene du hører om hele tiden.’ Det var som å høre fra «Sham-Wow»-fyren. Du vet "20 ganger mer absorberende enn papirhåndkle, og de er laget i Tyskland, så du vet at de er gode."
Den typen som får muggen opp under teppet?
Ja, fyren med hodesettmikrofonen, som er en tull. Det er som om du ser disse gutta på TV og så plutselig befinner du deg der sammen med dem. Som hver gang du møter en kjendis tenker du «Kjenner jeg deg? Jeg føler at jeg kjenner deg.’ Vel, det er fordi det har blitt dyttet ned i halsen min de siste par årene.
Jeg antar at det ville vært litt surrealistisk.
Ja, det er et slags slektskap. Vi gjorde noen jams med Stone Temple Pilots og gikk ut med dem i et par uker. Vi holdt på med den sangen Creep som bare gikk av på den siste akkorden. Det var faktisk ganske kult. Det var liksom min siste erfaring med det. Bare det å være sammen med et band som dette begynte de å gjøre noen eksperimentelle ting da, og de er virkelig gode musikere som er veldig gøy å spille med. Det var annerledes.
Hvordan fikk du det med den nye albumtittelen Sewn Together?
Det var bare tilfeldig. Vi hadde en sang som viste seg å hete det, og jeg hadde et maleri rundt som hadde en haug med sting på, så jeg fant ut at det var en god idé. Jeg fikk malt maleriet for noen år siden, og siden jeg allerede hadde maleriet tenkte jeg «Vel i helvete?» Kunne like godt bare gå for det.
The Meat Puppets 12. album er ute nå.
hvor søte tekster newjeans