Taylor Swifts sang 'The Prophecy' fordyper seg i temaer om skjebne, egenverd og lengselen etter kjærlighet, pakket inn i en fortelling som føles både personlig og universell. Tekstene skildrer hovedpersonens kamp med en forutbestemt livsbane som ser ut til å dømme henne til ensomhet og fortvilelse. De gjentatte bøndene om å 'endre profetien' reflekterer et dypt ønske om å endre det som ser ut til å være en uforanderlig skjebne, og fremhever konflikten mellom skjebne og personlig handlefrihet.
Bildespråket som brukes i sangen, som 'forbannet som Eva ble bitt' og 'giftblod fra såret på den prikkede hånden', legger til et lag med mytologiske og eventyrlige elementer, noe som antyder at hovedpersonens kamp er både tidløs og dyp. Disse metaforene forsterker den emosjonelle vekten til sangen, ettersom de skildrer hovedpersonens prøvelser som episke og herkuliske. Referansene til større og mindre kvinner, ved siden av hovedpersonens egne handlinger, utforsker temaer om forventning og identitet, noe som antyder et samfunnspress for å tilpasse seg visse standarder for styrke og motstandskraft.
Musikalsk bruker Swift sannsynligvis sin signaturblanding av pop med et snev av folk, og bruker melodi for å forsterke sangens emosjonelle landskap. Refrenget, med sin inderlige bønn, er både et rop om hjelp og en uttalelse om trass mot det tilsynelatende uunngåelige. Denne sangen, i likhet med mye av Swifts verk, gir sannsynligvis gjenklang hos lyttere gjennom sin utforskning av universelle temaer som kjærlighet, skjebne og søken etter personlig oppfyllelse midt i samfunnets forventninger.