SZAs sang 'Prom' fordyper seg i angsten og presset under oppveksten, og fanger den følelsesmessige turbulensen som følger med overgangen fra ungdomsårene til voksenlivet. Tekstene gjenspeiler en dyptliggende frykt for ikke å møte forventningene og den konstante bekymringen for å kaste bort tid. SZAs ærlige innrømmelse av å føle at hun ikke gjør nok, resonerer med mange unge voksne som sliter med lignende usikkerhet. Gjentakelsen av å trenge 'bare litt' antyder en lengsel etter trygghet og støtte i disse vanskelige tider.
Sangen berører også temaet personlig vekst og løftet om å forbedre seg med alderen. SZA erkjenner tålmodigheten til de rundt henne, spesielt noen som har ventet på at hun skulle modnes. Denne tålmodigheten er imidlertid sidestilt med en følelse av frustrasjon og muligheten for å bli sluppet. Metaforen om å føle 'det strømmer'' symboliserer de overveldende følelsene og utfordringene som følger med denne fasen av livet. Bønnen om å forstå og ikke ta ting personlig fremhever belastningen dette presset kan påføre forhold.
I den siste delen av sangen utforsker SZA ideen om eskapisme. Hun nevner å glemme ansvar, som å ringe moren sin, og lokket med penger som gjør det lettere å løpe og gjemme seg. Bildene av 'hoppe' gjennom valmuemarker og 'unnvike' onde hekser fremkaller en fantastisk virkelighetsflukt, som minner om 'Trollmannen fra Oz.' Denne eskapismen er en mestringsmekanisme for stresset og skammen hun føler. Det tilbakevendende temaet vær, med referanser til regn og snø, understreker ytterligere tyngden og ubehaget i hennes følelsesmessige tilstand, og maler et levende bilde av de interne stormene hun møter.