Zach Bryans sang 'Pink Skies' er en gripende refleksjon over tap, hukommelse og den varige virkningen av en kjær. Fortellingen sentrerer seg rundt en begravelse, der barna til den avdøde samles for å vise respekt. Tekstene maler et levende bilde av forberedelsene og følelsene involvert, fra pakking av bilen til rengjøring av huset, alt mens du sliter med tyngden av sorg. Omtalen av 'rikelig med ungt blod igjen i dem' og 'rikelig med netter under rosa himmel' antyder en følelse av håp og kontinuitet, og understreker at livet fortsetter selv i møte med tap.
Sangen er rik på personlige anekdoter og levende bilder, som referansen til dørkarmen der høyden til et barn ble markert, og minnet om en brukket arm fra å svinge. Disse detaljene skaper en følelse av intimitet og nostalgi, og fremhever den dype forbindelsen mellom fortelleren og den avdøde. Linjen 'Hvis du kunne se dem nå, ville du vært stolt, men du tror de er yuppier' legger til et snev av humor og realisme, og anerkjenner endringene som tiden bringer, samtidig som den bekrefter stoltheten den avdøde ville føle.
Bryans tekster berører også temaer som aksept og forståelse. Den avdøde blir husket som noen som aldri dømte eller påtvunget deres tro, som vist i linjen 'Aldri sagt noe om Jesus eller måten han lever på.' Denne åpenheten og den ubetingede støtten feires, og forsterker ideen om at den avdødes arv lever videre gjennom verdiene de formidlet. Det tilbakevendende refrenget, 'Begravelsen din var vakker, jeg vedder på at Gud hørte deg komme,' tjener som en trøstende bekreftelse på at den avdøde har fred og deres innvirkning er anerkjent både på jorden og i etterlivet.