Big Thiefs sang 'Paul' er en gripende utforskning av et komplekst og følelsesladet forhold. Tekstene maler et levende bilde av et tidligere møte med en som heter Paul, fylt med anger, lengsel og en følelse av uunngåelighet. Fortelleren reflekterer over et øyeblikk da de nesten slapp Paul tilbake til livet, men til slutt bestemte seg for det, symbolisert ved handlingen med å fange veggen og kjøre i sirkler. Dette bildet antyder en følelse av å være fanget i en syklus av ubesluttsomhet og følelsesmessig uro.
Refrenget i sangen er rikt med metaforer, og beskriver fortelleren som en 'morgen lys godnatt skyggemaskin' og en 'platespiller'. Disse linjene formidler en følelse av dualitet og kompleksitet i fortellerens identitet, når de svinger mellom lys og mørke, nærvær og fravær. Omtalen av 'whisky-pust' og å være en 'killer og en thriller' legger til et lag med rå, ufiltrerte følelser, og antyder det ødeleggende potensialet i forholdet deres. Fortelleren erkjenner deres rolle i den potensielle undergangen, og aksepterer at de kan være årsaken til deres gjensidige bortgang.
Etter hvert som sangen skrider frem, sliter fortelleren med erkjennelsen av at ingen kan 'kysse bort' smerten deres, noe som fører til en følelse av resignasjon. De siste versene avslører en dyp forbindelse med Paul, og beskriver seg selv som en 'stjerneglad elsker' og en 'orkanrytter'. Til tross for dette intense båndet, bestemmer fortelleren seg for å forlate, og erkjenner at det å bli bare ville gi mer smerte. Bildene av 'to måneskinere på vei til et pust' fanger den flyktige, flyktige naturen til forholdet deres, og etterlater lytteren med en forvirrende følelse av hva som kunne ha vært.