Sangen 'Paradox' av Survive Said The Prophet fordyper seg i den interne kampen til et individ som sliter med overveldende følelser og ønsket om å slippe fri fra dem. Tekstene maler et bilde av noen som er lei av smertens sykliske natur og byrden av tidligere erfaringer. Åpningslinjene sidestiller solen og månen, og symboliserer muligens kontrasten mellom lys og mørke, håp og fortvilelse, eller den menneskelige naturens dualitet.
Det tilbakevendende paradoksetemaet i sangen antyder en konflikt mellom hva individet føler og det de ønsker å føle. Sangeren uttrykker en følelse av å være ferdig med kjente følelser, som beskrives som et paradoks, noe som indikerer at disse følelsene er både kjente og likevel motstridende, noe som fører til en følelse av å være fortapt. Omtalen av å 'gi opp' og 'gå seg vill' i sin egen hevn innebærer en kamp for å gi slipp på tidligere klager og vanskelighetene med å komme videre. Tekstene berører også ideen om selvdestruksjon som et middel til å takle, og fremhever kompleksiteten til den menneskelige psyken når den står overfor motgang.
Kulturelt sett gir sangen gjenklang hos lyttere som kan føle seg fanget av sine egne følelser eller omstendigheter. Bandets stil, som ofte blander rock med emosjonell intensitet, tjener til å forsterke budskapet til sangen. Inkluderingen av japanske tekster mot slutten legger til et lag med dybde, noe som antyder at det å møte hat og tristhet er vanskelig, men nødvendig for vekst, og at man ikke bør glemme tidligere lykke selv når man beveger seg fremover gjennom smerte. Sangen taler til slutt til den menneskelige opplevelsen av å konfrontere og overvinne indre uro.