Sangen 'Once Upon a December', fremført av karakteren Anastasia i animasjonsfilmen med samme navn, er et gripende stykke som fremkaller en dyp følelse av nostalgi og lengsel. Tekstene maler et bilde av fjerne minner, fylt med bilder av 'dansende bjørner, malte vinger' og 'en sølvstorm', som antyder en magisk og nesten drømmeaktig erindring om fortiden. De gjentatte linjene 'Noen holder meg trygg og varm' formidler en følelse av komfort og beskyttelse, som ofte forbindes med barndommen eller en tid med uskyld.
Sangen fungerer som en narrativ enhet i filmen, da Anastasia, som har mistet hukommelsen, prøver å sette sammen fortiden sin. 'Figurene som danser grasiøst' og 'sangen noen synger' er fragmenter av hennes tapte minner som hun desperat prøver å gripe. Den melankolske tonen i sangen, kombinert med refrenget «Once upon a December» understreker avstanden mellom nåtiden og de kjære øyeblikkene fra fortiden. Uttrykket 'glødende svakt som en glør' antyder at disse minnene, selv om de er svake, fortsatt har en varm og viktig plass i hjertet hennes.
Kulturelt sett er 'Once Upon a December' gjenklang hos alle som har opplevd den bittersøte følelsen av å mimre om en svunnen tid. Den fanger det universelle menneskets ønske om å gjenopprette kontakten med historien vår og tingene vi holder kjært. Sangens hjemsøkende melodi og lyriske innhold skaper en kraftig følelsesmessig respons, noe som gjør den til et minneverdig og rørende øyeblikk i filmen og for publikum.