Sangen 'The Old Therebefore / Singing at Snakes' er et gripende stykke som ser ut til å dykke ned i temaer som dødelighet, lukking og den menneskelige åndens motstandskraft i møte med motgang. Tekstene antyder en fortelling om noen som er på randen av en betydelig overgang, muligens fra liv til død, eller fra en fase av tilværelsen til en annen. Den gjentatte setningen 'det gamle derfor' fremkaller en følelse av å være ved en terskel, og ser tilbake på det som er oppnådd før man går videre til det som kommer neste.
Sangens struktur, med forskjellige stemmer som bidrar til fortellingen, legger til et lag av kompleksitet til tolkningen. Karakterene Lucy Gray, Coriolanus og Festus ser ut til å reflektere over livene deres, og uttrykker et ønske om å gjøre opp sine uferdige saker før de kan 'fly opp' til himmelen. Omtalen av 'Doctor Gaul' og konteksten av 'singing at snakes' kan innebære en setting der karakterene står overfor overhengende fare, men likevel finner trøst og en beroligende effekt i musikk. Dette kan være en metafor for kunstens kraft til å gi trøst og styrke i vanskelige situasjoner.
Tekstene berører også ideen om å leve livet til det fulle, og oppleve alt det har å tilby før de når slutten. Sangerinnen, antagelig Lucy Gray, snakker om å «tømme koppen», «slite ut vennene sine» og «brenne ut begge ender», noe som antyder et liv levd med intensitet og lidenskap. Sangen ser ut til å feire livets reise, med alle dens prøvelser og triumfer, og den ultimate aksepten av dens begrensede natur. Den rolige aksepten av slutten, kombinert med viljen til å leve fullt ut til det øyeblikket, gir sangen en bittersøt og styrkende kvalitet.