Sangen 'Not Even Ghosts Are This Empty' av $uicideBoy$ dykker ned i mørke og ofte tabubelagte emner som dødelighet, avhengighet og psykiske problemer. Åpningslinjene i sangen refererer til en filosofisk idé om at guder kan misunne mennesker for deres dødelighet, noe som antyder at livets forgjengelighet gjør det mer dyrebart og vakkert. Dette setter en dyster tone for sangen, da den setter verdien av livet sammen med smerten og lidelsen artistene opplever.
Etter hvert som sangen skrider frem, blir teksten et rått og ufiltrert uttrykk for artistenes personlige kamper. Den gjentatte replikken 'Slick ain't got no sorrow bitch' kan tolkes som en defensiv front, en måte å takle smerten ved å projisere et bilde av likegyldighet. Imidlertid avslører versene en dypere følelse av fortvilelse og en lengsel etter flukt, enten det er gjennom rusmisbruk eller på andre måter. Omtalen av Houdini, kjent for sine flukthandlinger, understreker ønsket om å løsrive seg fra sine egne livs lenker.
Den siste delen av sangen berører temaer om familiære forhold, den nådeløse jakten på materiell suksess og følelsesløsheten for å takle livets vanskeligheter. Linjen 'Det verste med helvete er ikke flammene, det er håpløsheten' fanger på en gripende måte essensen av depresjon, og understreker den følelsesmessige plagen over fysisk smerte. Samlet sett er sangen en ærlig skildring av artistenes indre uro og søken etter trøst i en verden som ofte føles håpløs.