Santa Fe Klans 'NO SON KLLE' med Duki og Peso Pluma er en sang som fordyper seg i temaene gatetroverdighet, personlig identitet og lojalitet til ens røtter. Tekstene, levert i en blanding av spansk og gateslang, reflekterer artistenes erfaringer og perspektiver på livet i gatene, narkotikahandelen og viktigheten av å være tro mot seg selv midt i disse utfordringene.
Sangen åpner med et rop til barrioene i Argentina, og etablerer en forbindelse mellom artistene og deres publikum. Den gjentatte frasen 'Fúmala' setter en tilbakelent tone, og foreslår bruk av marihuana som en måte å takle eller reflektere over livets utfordringer. Kunstnerne snakker om sitt engasjement i gatene, med referanser til å flytte «kilos» og være «jefe de la venta» (sjefen for salget), noe som indikerer deres dominans i narkotikahandelen. Til tross for disse aktivitetene, er det en følelse av uforanderlig selvidentitet, ettersom de hevder å forbli de samme i kjernen.
Refrenget 'Dicen que son, pero no son, no son de calle' (De sier de er det, men de er det ikke, de er ikke fra gaten) fungerer som en kritikk av de som later som de har gatetroverdighet, men mangler autentisk opplevelse. Kunstnerne uttrykker en beskyttende holdning til familien sin, spesielt mødrene sine, og fremhever de personlige ofrene som er gjort i arbeidet deres. Kulturelle referanser, som 'Futurama' og 'Avril Lavigne', brukes for å illustrere deres nåværende livsstil og musikalske påvirkninger. Sangen er et vitnesbyrd om artistenes motstandskraft, viktigheten av familien og ektheten til gatefortellingene deres.