Det huset på bakken er for lengst borte.
Nå bor hun i en trailer med en Astroturf-plen.
Har tre små barn og ingen til å hjelpe.
Prøver å være mamma og pappa helt alene.
Det er vanskelig å holde fortet nede når du holder på en jobb,
hun ville rane Peter for å betale Paul, men han er allerede blitt ranet.
Hun får maten på bordet, klærne fra linjen.
Hun ville bryte sammen og gråt, men hun har ikke tid.
(Kor)
Hun må være sterk,
livet går videre,
selv om det ikke er noe som hun hadde planlagt.
Hun kommer til å bli bra,
vil finne en måte,
bor i ingenmannsland.
Nå og da sent på kvelden
hun tenker på hvordan det ville føles å holde noen fast.
Og det er en fyr på jobben som stadig ringer henne opp.
Men hun er ikke klar for noe av det.
Hun siler fortsatt gjennom asken av en kjærlighet som har vært borte,
leter etter en ledetråd, prøver å finne ut hva som gikk galt.
Det er ikke alltid lett, men hun vet at hun må prøve
hver gang hun ser i øynene til babyene sine.
(Kor)