The Crane Wives' sang 'The Moon Will Sing' er en gripende utforskning av identitet, valg og dynamikken i et forhold der den ene partners innflytelse er så sterk at den overskygger den andres selvfølelse. Tekstene formidler en fortelling om noen som føler at deres vei i livet har blitt betydelig formet av partneren deres, til det punktet hvor de stiller spørsmål ved hva de kunne ha vært hvis de ikke hadde vært under partnerens innflytelse. Den gjentatte linjen 'Jeg kunne ha vært hvem som helst, hvem som helst annen' antyder en lengsel etter en alternativ virkelighet der foredragsholderen kunne ha utforsket sitt eget potensial uten å være begrenset av forholdet.
Metaforen om månen og solen er sentral i sangens tema. Månen, som ikke har noe eget lys og bare skinner med lyset fra solen, symboliserer talerens følelse av å ha levd i skyggen av partneren sin. Foredragsholderen erkjenner at de 'elsket deg som solen', noe som indikerer en dyp hengivenhet, men erkjenner også at de bar 'skyggene' skapt av partneren deres. Denne dualiteten fanger kompleksiteten av kjærlighet og avhengighet, hvor lyset fra den ene både kan lyse opp og overskygge den andre.
Sangen berører også temaer som mot og selvhevdelse. Linjen 'Nevn ditt mot nå' er en oppfordring til handling, en utfordring for å gjenvinne det som har gått tapt eller undertrykt. Bildet av å svelge tvil 'som sverd til bukgropen' fremkaller smerten ved selvoppofrelse og ønsket om å føle 'ilden' som ble holdt fra taleren. Denne interne kampen og søken etter selvtillit gir gjenklang med alle som har følt seg overskygget i et forhold og søker å finne sitt eget lys.