Sangen 'Me And My Husband' skildrer livet til en husmor som, til tross for at hun ikke er helt lykkelig, forblir trofast mot mannen sin. Tekstene begynner med en refleksjon over livets forgjengelighet og det uunngåelige ved å glemme. Hovedpersonen stjeler noen øyeblikk i verden, men vet at til slutt vil alt hun har sett og opplevd forsvinne med henne. Denne melankolske introduksjonen setter tonen for fortellingen om et liv dedikert til et forhold som er ankeret i hennes eksistens.
I refrenget uttaler hovedpersonen at hun og mannen hennes 'gjør det bedre'. Denne setningen, gjentatt flere ganger, ser ut til å være et forsøk på selvbekreftelse, en måte å overbevise seg selv om at valget om å forbli ved hans side er det riktige. Uttrykket 'Så jeg vedder alt jeg har på det' antyder en stahet for å opprettholde forholdet, selv om det betyr å ofre sin egen lykke. Bildet av mannens 'rynende ansikt' indikerer et forhold preget av vanskeligheter og spenninger, men også av en gjensidig vilje til å holde sammen, selv om begge er ulykkelige, spesielt kona.
Tekstene tar også for seg hovedpersonens følelse av usynlighet og ubetydelighet. Hun beskriver seg selv som 'idioten med det malte ansiktet, i hjørnet, som tar opp plass', en metafor for følelsen av å være bare en pryd i ektemannens liv. Men når han kommer inn i rommet, føler hun seg elsket, selv om det bare er et øyeblikk. Denne dualiteten mellom følelsen av å være elsket og virkeligheten i et utilfredsstillende liv er kjernen i sangen. Ved å anta personaen til en ulykkelig forstadshusmor, tilbyr Mitski en subtil kritikk av sosiale forventninger om ekteskap og kvinnelig lykke, noe som gir sangen en luft av ironi.