Sangen 'Loving Machine' av TV Girl presenterer en fortelling om en kvinne ved navn Maddie Klein og hennes forhold til en 'kjærlig maskin', som ser ut til å være en metafor for en robot eller kunstig følgesvenn. Tekstene maler et bilde av et futuristisk scenario der menneskelignende maskiner kan tjene som partnere, og gir et utseende av selskap uten kompleksiteten og uforutsigbarheten til menneskelige relasjoner.
Sangens tone er både lunefull og melankolsk, og fremhever avveiningene som følger med en så perfekt, kontrollert form for kjærlighet. Maddie Kleins 'kjærlige maskin' er pålitelig og pålitelig, og forlater aldri hennes side, men den mangler evnen til å oppfylle visse menneskelige ønsker, for eksempel å trekke i håret 'som hun liker' eller få henne til å le sent på kvelden. Maskinens begrensninger understreker den følelsesmessige dybden og den fysiske intimiteten som er fraværende i dette kunstige forholdet. Til tross for disse manglene, ser bekvemmeligheten og forutsigbarheten til den 'kjærlige maskinen' ut til å oppveie behovet for en mer genuin forbindelse, ettersom Maddie ganske enkelt kan erstatte maskinen når den blir foreldet.
Sangen kritiserer subtilt moderne forhold og den økende avhengigheten av teknologi for å oppfylle følelsesmessige behov. Det antyder at selv om teknologi kan tilby en følelse av sikkerhet og kontroll, kan den ikke gjenskape hele spekteret av menneskelige følelser og forbindelse. Tekstene inviterer lyttere til å reflektere over verdien av ufullkommenhet og den uerstattelige naturen til menneskelig interaksjon, selv med dens iboende risiko og usikkerhet.